I en landsby helt syd i Tyskland møtte jeg disse figurene som ønsket å slå følge med meg!
Landsbyen ligger ved foten av Alpene.
Landsbyen heter Oberammergau og huser verdens eldste pasjonsspill og et utall av levende trefigurer.
Etter flere møter og samtaler med forskjellige trefigurer, skulle kun en trefigur, en hyrde, bli med meg på ferden til Heideggers hytte i Todtnauberg i Schwarzwald. Men på vei gjennom den gamle byen Freiburg møtte vi en gammel mann..
…den gamle mannen ville gi oss nøklene til trengselens tid. Men først ventetid med en macchiato.
Ventingen ga frukter, folk jublet, vinket og sang da den gamle mannen kom kjørende i en liten bil. Hvem var denne gamle mannen og hvem talte han på vegne av?
Den vesle trehyrden i bagen min fortalte meg at det hele begynte og begynner med ordet, som selve nøkkelen for mennesket. Men hvis ikke mennesket var ordet, hvem var vi da og hva var forholdet til ordet?
Trehyrden og jeg tok toget fra Freiburg inn i Schwarz wald, og bussen opp i fjellene til Todtnauberg.
Mark- og skogsveien fra Todnauberg førte trehyrden og meg til Heideggers hytte. I enkle og stille omgivelser fullførte han her sitt verk: Sein und Zeit.
Heidegger inviterte mange venner til hytta: filosofen Hans Georg Gadamer, teologen Rudolf Bultmann, historikereren Gerhard Ritter, fysikeren Werner Heisenberg, forfatteren Ernst Jünger, juristen Erik Wolf, poeten Paul Celan, utgivereb av Spiegel Rudolph Augstein samt en rekke studendet blant andre Hanna Arenth. Men ikke den gamle mannen…
På vei fra hytta til en åpning i skogen kunne trehyrden av-sløre for meg at:
The human being is not the lord of beings, but the shepherd of Being. Language is the house of the truth of Being. And Only a god can save us.
HH
Stikkord: Being, Heidegger, hyrde, Oberammergau, Paven, shepard, Todtnauberg, Væren










